Zdenka Rusova's fantastiske verden!

Jeg ble kjent med Zdenka da jeg jobbet med en stor utstilling hun hadde på Galleri 27 i 2005. Jeg skrev pressemeldingen og hun åpnet seg til meg. Teksten ble så bra at Henie Onstad Kunstsenter senere spurte om å bruke den! Vi fikk en umiddelbar kontakt den gangen og den har vi beholdt. Hun kommer på mine utstillinger og gir reflekterte og konstruktive kommentarer eller vi ringer hverandre. Jeg er utrolig fascinert av denne damen og ser på henne som min "kunstnermamma" som jeg kan fortelle alt til, og samtidig motta råd ingen andre tør eller kan gi. Det er fantastisk å sitte i timesvis å snakke med en klok venn på syttifem år, og lære og lytte til en med livserfaring ganske utenom det vanlige...Her er noen glimt fra hennes vakre hjem.

Les mer om Zdenka: http://nbl.snl.no/Zdenka_Rusova/utdypning Henie Onstad Kunstsenter "The Zdenka Rusova Collection" 

http://www.hok.no/the-zdenka-rusova-collection.4569980-177898.html

 Zdenka's svigerfar, Rolf Lysell har designet ikonet Cobra telefonen! Mannen på foto er Gösta Calmeyer en av Sveriges store kunstnere og Zdenka's store kjærlighet.

 Atelieret rommer nydelige arbeider og flere utmerkelser pryder veggene. Zdenka er æresmedlem i Norske Grafikere, og var første kvinnelige professor i grafikk

 Zdenka er kjent for sine malerier, tegninger og grafikk, hele hennes samling er eid av Henie Onstad Kunstsenter og hun har hatt flere separatutstillinger der

 Zdenka jobber ikke mer med kunst, hun er mett. Men disse vakre tegningene er noe av det siste hun gjorde før hun sluttet

 Zdenka på sin femitårsdag. Legg merke til at hun hadde samme blå metallic neglelakk som jeg har på da jeg tok fotoet! Våre hender speiles sammen, kul match! Zdenka har valgt å ikke få barn, hun kaller meg og noen andre yngre venner for sine "babyer", jeg elsker det!

Hele hennes hjem er vakkert innredet, fullt av arvede klenodier, kunst, fotografier og masse bøker. Alt er rent, pent og nærmest systematisk plassert. Kanskje det er Zdenkas Tsjekkoslovakiske røtter som har gitt henne denne ordenssansen? Man kan se spor av denne strengheten og roen i arbeidene hennes også. Denne damen har uendelig mange historier og minner på lur, og hun forteller dem som om hun dirigerer et orkester! Armer svinger, latter og tårer sitter løst og vinen flommer!

 

Hver dag presis klokke fem ringer Zdenka til mannen sin som bor i Sverige. De har vært sammen i førti, gift i trettito år og er nå skilt, de har aldri bodd sammen, men de elsker hverandre for alltid! 

"Fjord" flyttet til Dhaka!

© Gro Mukta Holter 2013. All rights reserved

 Da jeg holdt på å montere utstillingen "Come fly with me" som jeg hadde på Galleri Fineart tidligere i år, kom det flere kunder innom underveis, siden dørene stod åpne for den øvrige galleridriften nede på Tjuvholmen. En mann i mørk dress kom plutselig spankulerende inn døren, det var en internasjonal aura rundt ham og det var tydelig at han var en businessmann på reise. Han brukte lang tid og kikket på alle maleriene som stod plassert utover i lokalet. Vi hadde ikke prisene ferdige siden monteringen pågikk for fullt, ble jeg litt usikker på hva jeg skulle svare da business-mannen henvendte seg til meg for å få priser på et par av de største maleriene. Jeg begynte litt keitete å prate med ham der han skrøt uhemmet av arbeidene og jeg måtte til slutt, mildt sagt litt smigret, innrømme at det var jeg som hadde malt alle sammen. Mannen spurte da, spørsmålet jeg veldig ofte får; "hvor kommer du egentlig fra?" og jeg svarte "India" (for å slippe mange tilleggs-spørsmål om fødelandet mitt, som forbausende mange ikke vet hvor det er). Det viste seg å være veldig dumt av meg, for da jeg etterhvert i samtalen spurte hvor han kom fra fikk jeg passet mitt påskrevet, for det viste seg nemlig at han var fra Dhaka i Bangladesh, der jeg egentlig også kommer fra! Jeg måtte forklare meg nærmere og det hele endte med en lang, hyggelig og morsom samtale. Mannen som fant Astrup Fearnley museet borte i gata kjedelig og iskaldt, og som derfor heller svingte innom Galleri Fineart, som han fant mye mer interessant, hadde allerede før vi startet praten bestemt seg for å kjøpe et av mine store malerier! Og det morsomme er at flere uker senere sender han meg e-mail med foto av at maleriet, som nå henger innrammet oppe på veggen i et av hans nye kontorer i Dhaka. Det gleder meg stort å tenke på at "et lite stykke norsk MUKTAMAGIC-kunst" nå henger oppe i byen jeg en gang ble født, og som jeg tilbrakte mitt første år av livet på Mor Theresa's barnehjem!

Livet er fullt av morsomme, merkelige møter og tilfeldigheter! Det inspirerer og motiverer å få oppleve slike underlige, fine sammentreff!

Kontoret til Khalid Quadir i Dhaka!