Robåten er hentet fra erkenorsk skjærgård, likevel er det et asiatisk preg over Gro Mukta Holters bilder. Landskaper - indre som ytre - glir over i hverandre. – Jeg er opptatt av den magiske realismen. Den er i oss alle, men bruker vi den? spør Nøtterøy-jenta. Foto: Olaf Akselsen Kjøp bilde
Den magiske virkeligheten
Hva er virkelig? Er det vi ser, det det egentlig er? Ja, hva er det egentlig?
I Gro Mukta Holters bilder åpnes porter til flere verdener. Det er som i teateret: Én kulisse dras bort, en ny dreies i front, og vips, så har man et nytt rom, en ny virkelighet.
Sett et barn foran et av bildene, og hun eller han vil antakelig bli stående der en stund. Og se - og oppleve.
– Tankene våre fungerer på den måten at vi assosierer. Tenk på hvordan vi beveger oss fra det ene til det andre i drømmene. Som barn er vi flinkere til dette også i våken tilstand, sier Gro Mukta Holter.
Mange vil kunne se at kunstneren har et varmt hjerte for skjærgård. Robåten går igjen i flere bilder, blant annet på et linoleumssnitt spesiallaget for utstillingen i Sandefjord.
– Jeg er opptatt av vann - det vektløse og symbolikken av å være i bevegelse, på vei et sted i livet. Og jeg er jo vokst opp ved sjøen, blant annet med somrene hos familie i Kragerø, sier Gro Mukta Holter.
Etter å ha sett bilder fra Utøya fikk motivene med robåt plutselig en annen dimensjon.
– I båtene i Tyrifjorden var det livreddere. Det er skrevet mye om hvordan man gjennom kunst kan leve videre. Kanskje bildene mine kan være en måte å få tankene videre på, funderer 35-åringen.
– Hvert bilde er en strid og en kamp for meg. Alle er ødelagt flere ganger, sier hun
Kanskje er nettopp denne kampen den skapende sjels lodd. Den engasjerte kunstner krever mye av seg selv. I Gro Mukta Holters tilfelle krever bildene også mye av den som ser.
Den som har lest den japanske forfatteren Haruki Murakamis bøker, vil kjenne igjen følelsen av magi. Av å gli mellom forskjellige virkeligheter, uten helt å få tak på dem.
Fastgrodde forestillinger stables om i hodet.
– Jeg er opptatt av hva vi er opplært til å tenke og mene, og av identitet. Kanskje er det fordi jeg selv er adoptert , fra Dhaka i Bangladesh. Jeg kom til Norge som spedbarn, likevel blir folk overrasket over at jeg er norsk, forteller Gro Mukta Holter.
– Jeg bruker denne bakgrunnen som inspirasjon. Ting er ikke alltid sånn som man ser ved første øyekast
I Gro Mukta Holters bilder åpnes porter til flere verdener. Det er som i teateret: Én kulisse dras bort, en ny dreies i front, og vips, så har man et nytt rom, en ny virkelighet.
Sett et barn foran et av bildene, og hun eller han vil antakelig bli stående der en stund. Og se - og oppleve.
– Tankene våre fungerer på den måten at vi assosierer. Tenk på hvordan vi beveger oss fra det ene til det andre i drømmene. Som barn er vi flinkere til dette også i våken tilstand, sier Gro Mukta Holter.
Da robåtene fikk livreddere
Nøtterøy-jenta, nå bosatt i Oslo, bærer denne månedens utstilling i Sandefjord Kunstforening på sine skuldre. Den åpnes med vernissage lørdag formiddag.Mange vil kunne se at kunstneren har et varmt hjerte for skjærgård. Robåten går igjen i flere bilder, blant annet på et linoleumssnitt spesiallaget for utstillingen i Sandefjord.
– Jeg er opptatt av vann - det vektløse og symbolikken av å være i bevegelse, på vei et sted i livet. Og jeg er jo vokst opp ved sjøen, blant annet med somrene hos familie i Kragerø, sier Gro Mukta Holter.
Etter å ha sett bilder fra Utøya fikk motivene med robåt plutselig en annen dimensjon.
– I båtene i Tyrifjorden var det livreddere. Det er skrevet mye om hvordan man gjennom kunst kan leve videre. Kanskje bildene mine kan være en måte å få tankene videre på, funderer 35-åringen.
Ødelegger egne bilder
For hun vil at bildene skal gi noe. De skal ikke bare være pene, men få oss til å tenke. Og stille spørsmål.– Hvert bilde er en strid og en kamp for meg. Alle er ødelagt flere ganger, sier hun
Kanskje er nettopp denne kampen den skapende sjels lodd. Den engasjerte kunstner krever mye av seg selv. I Gro Mukta Holters tilfelle krever bildene også mye av den som ser.
Inspirert av bakgrunnen
Ta for eksempel et motiv i lysegrønt - nesten neon -, rødt og blått. Noen fester seg ved de to geishaene nede i venstre hjørne. Andre stopper opp ved robåten, plassert i en slags boble. Og hvorfor leder en stige veien dit opp?Den som har lest den japanske forfatteren Haruki Murakamis bøker, vil kjenne igjen følelsen av magi. Av å gli mellom forskjellige virkeligheter, uten helt å få tak på dem.
Fastgrodde forestillinger stables om i hodet.
– Jeg er opptatt av hva vi er opplært til å tenke og mene, og av identitet. Kanskje er det fordi jeg selv er adoptert , fra Dhaka i Bangladesh. Jeg kom til Norge som spedbarn, likevel blir folk overrasket over at jeg er norsk, forteller Gro Mukta Holter.
– Jeg bruker denne bakgrunnen som inspirasjon. Ting er ikke alltid sånn som man ser ved første øyekast