”Behind Closed Eyes” Gro Mukta Holter i Porsgrunn kunstforening 16/09 – 07/11 2010
Gro Mukta Holter er født i Dhaka, Bangladesh og vokst opp på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Utdannelsesbakgrunn har hun fra Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling Tekstil, hvor hun var ferdig med hovedfag i 2004. Kunstneren har selv uttalt at det var fasinasjonen for det tekstilet som brakte henne inn i kunstfaget og inn på Kunsthøyskolen. Det er likevel maleri hun har arbeidet mest med etter ferdig utdannelse.
Første separatutstilling hadde GMH i 2009 ved Vestfold Kunstnersenter under tittelen ” Memorizing Memories”. Utstillingen ” Behind Closed Eyes” ved Porsgrunn kunstforening er på mange måter en videreføring og videreutvikling av temaene fra Vestfold. Tidligere i år deltok GMH som en av 4 kvinnelige malere på utstillingsprosjektet ” Erkjennelsen av Munch i meg” initiert og vist på galleri Åsgårdstrand. En utstilling som fokuserte på den påvirkning som maleren Munch har på unge kunstnere i dag.
GMH arbeider innenfor et moderne malerisk formspråk, i skjæringspunktet mellom abstraksjon og figurasjon. Maleriene er relativt store i format, 1m × 1m og større. De maleriske fortellingene fremstår som drømmeaktige reiser inn i et tilnærmet surrealistisk billedunivers. Inspirasjonskildene i GMB sine arbeider er mange, hun benytter seg av referanser fra populærkulturen, magasiner, internett, film og litteratur. Vi aner også sterke bånd til tidlig modernistisk kunsthistorie som ekspresjonisme og surrealisme, filosofi historie, samt teorier om det ubevisste fra psykoanalysens Sigmund Freud og Carl Jung.
Utstillingen i Åsgårdstrand indikerer at symbolisten og følelsesmennesket Munch og hans tematisering av livets dramatiske sider og symbolske fargebruk, har spilt en viktig rolle i GMH og hennes egen kunstneriske praksis. Andre sentrale retninger innenfor kunsten på tidlig 19 tall som har vært viktige inspirasjonskilder for kunstneren er den realismen som oppstod i Tyskland etter 1. Verdenskrig , under navnet Neue Sachlichkeit , med bl.a Otto Dix og Georg Grosz. I Italia har vi også den kjente metafysiske melankolikeren Giorgio De Chirico, som tok i bruk et drømmelignende formspråk på grensen til det banale i sine maleriske visjoner, ofte preget av fraværet av mennesker, samt tunge og lange slagskygger i stramme arkitektoniske komposisjoner.
Som betraktere lar vi oss fascinere over GMH og hennes bruk av geometriske rom skapende bildeelementer ofte påført lerretet i tynne sjikt. Teksturer med tekstile kvaliteter er en av effektene som kunstneren oppnår ved å bruke utvannet akrylmaling. I mange av maleriene får denne uttynnede akrylfargen lov til å renne nedover lerretet for så å tørke.
Landskapene GMH oppfordrer oss til og tre inn i er uavklarte og magiske, preget av skarpe farger, hvor personlige myter manes frem. De magiske aspektene, det utrolige og overnaturlige i maleriene til GMH peker i retning av en Magisk Realisme, en betegnelse innen for billedkunsten som første gang ble brukt av den tyske kunsthistorikeren Franz Roh, i forsøket på å beskrive malerier som inneholdt en endret virkelighet. Mest kjent er den Magiske Realismen som litterær genre, der overnaturlige fenomener finner sted i en realistisk handling og smelter sammen med det hverdagslige, for slik å postulere at det magiske i tilværelsen er en intergrert del av vår virkelighet.
Utstillingen ”Behind Closed Eyes” og måten GMH arbeider med sine malerier på, kan leses inn i en større trend/ retning i norsk og nordisk sammenheng. En retning der flere unge kunstnere de siste 10 åra har rettet sin interesse mot det fortellende uttrykket innenfor tegning og maleri og der hovedfokus ligger på mestring av materialet og håndverket. Dette ser vi særlig tydelig innenfor det som omtales som Romantismen, der kunstnere våger å bevege seg bort fra et malerisk tørt bilde/formspråk, mot en mer barokk frodighet, der virkemidlene man tar i bruk har noe grenseoverskridende i seg. Sverre Malling og Johannes Høie tilhører eksponenter innfor en slik utvikling, der det kunstneriske uttrykket kan sees på som en form for reaksjon på det ”harmoniske bildet” som samfunnet ofte ønsker å formidle ut.
I et samtidsperspektiv, er den magiske realismen ikke først og fremst til for å snakke om eller å peke på det magiske i seg selv, men har fokuset rettet mot å vise oss hvor absurd virkeligheten er. Et annet aspekt som utstillingen til GMH bærer med seg, er nysgjerrigheten på hvordan hjernen vår fungerer som lagringsenhet for informasjon, minner og inntrykk. Selv har kunstneren uttalt følgende;
Arbeidene mine består av en rekke bruddstykker, der alle lagrede bilder og opplevelser, har blitt smeltet om, knadd, oppløst og transformert, for siden å bli komponert til nye motiver tatt ut av sin opprinnelige sammenheng. Arbeidsprosessen kan kanskje sammenlignes med en tilstand av egenhypnose, der spørsmålene som reises, unektelig henger sammen med kunstnerens søken etter knagger å henge egen tilhørighet og identitetsbegreper på.
16.oktober 2010
Porsgrunn kunstforening
se også www.galleri-groholter.com