Silkerosens historie


Man kan jo mene mye om silke og plastblomster.. men jeg har absolutt sans for begge deler. Alt til sitt bruk, og ingenting kan erstatte naturen uansett.. Denne silkerosen fikk jeg etter mormoren til mannen min, Marianne Casimir. Hun var en fantastisk dame! Hun var en svensk lærerinne, spilte piano og var meget interessert i kunst og kultur. Hun bodde i en vakker leilighet i Högarnes med utsikt utover Öresund. Jeg tenker på henne når jeg ser denne vakre hatterosen. Marianne og jeg fant tonen fra første stund, vi delte interessen for estetikk på en perfekt måte synes jeg..Kunst, kjoler, historie og musikk var gleder vi kunne dele og snakke masse om. Mannen hennes, altså Nomis oldefar var også kunstner, Kjell het han og han laget noen fine landskapsbilder fra sydsverige. Jeg fikk desverre aldri truffet ham, men jeg kjenner at jeg ville likt ham veldig godt og jeg har et treskrin med oljemaling på atlièret mitt som er arvet fra ham. Nå henger rosen i stuevinduet vårt og gir sommerstemning hele året.
Blogglisten